|
Det har seg sånn at eg som ansvarlig for nettsida skal på Hauglandssenteret på eit opphold i 6 veker. Eg kaller det husmorferie....I den forbindelse fekk eg lyst å skrive om Skapelsen når det gjeld husmora...
SKAPELSEN
Da Vårherre skapte husmora, var han uendelig sliten. Hele uka gjennom hadde han skapt, og nå satt han igjen med en masse rester. Og han spurte seg selv; Hva i all verden skal jeg gjøre med alle disse restene? De er jo en mangfoldighet.
Han strøk seg trett over pannen, og tenkte: Menn har jeg jo egentlig nok av. Dessuten er mannen guddommelig, og jeg kan ikke skape noe guddommelig ut av rester. Kvinnher burde det ikke være flere av, for de er lettsindige og provoserende.
Han grunnet en stund på dette og han sa: Kanskje jeg kunne skape et menneske som var litt annerledes enn de andre? Med dette mangfold av rester, kunne det bli et slags reservemenneske- et menneske som ikke stakk seg frem, men som alltid var der og som kunne brukes etter behov.
Og Vårherre handlet raskt. Han samlet sammen restene av alle han hadde skapt av pedagoger, leger, prester, rådmenn, psykologer, teknologer, diplomater, politi, rester av alt-mulig-menn og alle de andre, spedde på med kjærlighet, bitterhet, inderdanighet, opprørstrang, glede, fortvilelse, ansvarsfølelse, likegyldighet, utholdenhet, utolmodighet kort sagt; alle de egenskaper han mente dette mennesket burde ha og så tømte han det hele i en sekk. Til slutt slengte han oppi en liten klype selvfølelse og et par hjertesukk. Så knytet han for og ristet sekken til innholdet ble en seig masse. Av denne massen skapte han så et menneske- en kvinne og han kalte henne husmor.
Og Vårherre så med tilfredshet på sitt verk og sa: Sannelig sier jeg dere! Dette er det beste jeg har skapt! |
